MEANDERSVINGER

Post 9

Post 9: Meandersvinger 2018-11-06T18:42:43+00:00

Project Description

Meandersvinger

Forsenkningen som bukter seg fram i terrenget her er et tidligere bekkefar. Både bekker og elver lager svinger i svakt hellende terreng med løsmasser. De dannes ved at vannet renner fort i yttersvingen, mens det er nesten stille i innersvingen. Derfor graver den i yttersvingen, og legger igjen grus i innersvingen. Det oppstår da kroker i elva som kalles Meandersvinger.

Når buen i svingene blir større enn halvsirkler, kalles de Slangebuktninger eller serpentiner, slik for eksempel Glomma er oppstrøms Havsjøen på Myre (på fylkesgrensa mellom Hedmark og Trøndelag). Noen ganger kan elva bryte gjennom tangen mellom to svinger, og buktningen blir til et bueformet tjern.

Navnet meandersvinger kommer fra den greske elva Meiandros, og slike elver har vært opphavet til den greske C-borden som kalles meander.

   POST 9 PÅ KARTET

SLÅTTENGA

Her står vi på ei gammel slåtteeng, som raskt har vokst til med bjørk. Slåtteenga er rik på næring som bekken har ført med seg gjennom tusener av år. Du vil se næringskrevende arter som tyrihjelm og mjødurt.
Ta deg en tur ned til elva her og opplev denne naturperla. Legg også merke til meandersvingene der nede. Ved å passere «brua» over bekken, kan du gå tilbake på den andre sida. Det er slutt med beiting av storfe her nå. Småbjørka har vokst opp overalt, og kulturlandskapet er i ferd med å forsvinne.

KULTURLANDSKAP – INNGREPSFRI NATUR
Kulturlandskap er den delen av naturen som bærer preg av menneskelig påvirkning og spor etter dette. Alt fra spor etter da vi var et jegerfolk og flyttet fra sted til sted til der vi har forandret på landskapet for å bygge eller dyrke. Den motsatte naturtypen er villmark, kategori 3 av inngrepsfri natur og er definert som urørt natur med beliggenhet minst fem km fra tyngre tekniske inngrep; som veier, større kraftlinjer, jernbane og vassdragsutbygginger.
I 2008 utgjorde dette 37 000 km2 – hvorav halvparten i Finnmark fylke. Dette utgjør 12 % av fastlandsnorges areal.

Norges areal

I 2017 er 37 % av Norges areal dekket av skog. 3,2 % dyrka mark. 29 % fjell, 5.2 % ferskvann, 0,7 % isbreer, 11,1 %, myr og sumpskog, 12 % kulturlandskap og 1,8 % bebyggelse (inkl. veier).

VERNET SKOG
Bare 2,5 % prosent av den produktive skogen i Norge er vernet, dårligst i Europa. Ca 1,2 % av den gjenværende skogen er eldre enn 120 år («gammelskog».) Skogforskerne har konkludert med at 10% av dem mest verdifulle skogen må vernes dersom vi skal klare å hindre tap av arter i skogene våre. 60 prosent av Norges kjente arter er knyttet til skog.

RØDLISTA
Av de 20 915 artene som er vurdert, står 4438 (21 %) arter på norsk rødliste for arter 2015. Av de vurderte artene er 2355 truet. 48 prosent av de trua artene (1122 arter) lever i skog.

Se mer på www.artsdatabanken.no.

Dette varierte naturområdet vi har her, har også et rikt fugleliv, med bl.a. fiskeørn, lavskrike, fjellvåk, kvinand, krikkand, stokkand, siland – og flere. Se mer om fugler på post 12.