Project Description

Kølbrenning

Kølmila hadde en botn av tømmer. I sentrum av mila reiste de en stokk med en trekant i toppen. Tømmeret ble stødd inn mot trekanten. Mila ble dekt med barkvister og torv. Rundt mila grov de en ring for å redusere brannfaren, og for at milebotnen skulle være tørr. Dessuten tok de jord og torv der for å dekke til mila. I kølbrennerkoia var det en peis, oftest til venstre for inngangen.

KRAV TIL EN EGNET KØLBRENNINGSPLASS

  1. Kølmila måtte plasseres på et sted med lite vind, helst skulle det være vindstille.
  2. Kølbrennerkoia måtte stå på et tørt sted, og i vinkel på den vanlige vindretningen i forhold til mila.
  3. Ved siden av mila måtte det være ei slette, såpass stor at det også var lunningsplass for tømmeret.
  4. Det måtte være mulighet til å komme fram med hest på vinterstid og plass til å lesse kølet i kølkorga.

   POST 10 PÅ KARTET

PÅ DENNE POSTEN ER DET LEKEPLASS

KØLBRENNINGSARBEIDET

VÅR:
Gardbrukeren hogg tømmeret, som han barket og kappet i tre meters lengder.

FORSOMMER:
Gardbrukeren satte opp kølbrennerkoia med ildsted.

HØST:
Kølbrenneren gjorde kølmilebotnen i stand og reiste mila, samtidig som gardbrukeren kjørte de tørka tømmerstokkene inn på «kølbenken».

CA. 20. OKTOBER:
Kølmila ble tent, og måtte passes dag og natt i ca. 14 dager.

VINTER:
Etter hvert som de rev mila, ble kølet kjørt til smeltehytta på Røros.

Da kølbrenningsvirksomheta var som størst på 1700-tallet, kunne en gard ha opp til 7-8 trekkdyr. Det var lange karavaner med kølkjørere etter vinterveiene til smeltehytta på Røros. I retur kjørte de gjerne andre varer.

Utstyr som ble brukt

  • Kølhakke
  • Jernrive med lange tinner
  • Kølgrep
  • Kølklubbe
  • Kølfat
  • Kølkorg (2,5 m x 0.8m, h=0.9m)
  • Øks
  • Flåkkå (tynne fjøler bundet sammen med vidjer eller lærtømmer). Flåkkåen la de oppå køllasset.

HVOR LEVERTE DE KØLET?

Den første gangen det ble brent køl østover Nørdalen, var i årene 1652 til 1672, da Nøren smeltehytte var i drift. I denne perioden ble det også fast bosetting i Narjordet som følge av kølbrenningsvirksomheten. Etter 1672 leverte de kølet til Røros Smeltehytte.