BEVER

Post 15

Post 15: Bever 2018-11-06T18:52:26+00:00

Project Description

Fakta om bever

Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. I Skandinavia blir den vanligvis ca. 18-20 kg.

  • De største bestandene av bever i Norge finner vi i Aust-Agder, Telemark og i deler av Hedmark.

  • Beveren kan bli opp til 12 år

  • Voksne dyr veier normalt rundt 18-22 kg

Beveren – et familiedyr

Kroppen er dekket av tykk, vanntett pels som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom tærne. Forbena, derimot, ligner menneskelige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.

Bevere lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 m i diameter, og huse 2–3 familier, med høyst 8–10 individer.

Bevere utgjør en betydelig økologisk ressurs. Beverens dammer skaper nye våtmarksområder. Disse skaper livsgrunnlag for mange arter knyttet til våtmark. Beveren er derfor å anse som en nøkkelart med stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Beverdammene kan også virke flomdempende.

Etter at jakten mistet sin økonomiske betydning har bestanden av bever tatt seg kraftig opp. Jakttiden er fra 1. oktober til 30. april i de kommuner hvor det er åpnet for beverjakt.

   POST 15 PÅ KARTET

  KORTE FAKTA

JAKTTID 1. oktober – 30. april 
VEKT Ca 18-20 kg
DIAMETER BEVERHYTTE Opptil 7 meter

ET SOSIALT DYR

Beveren lever i familiegrupper opp mot 10 individer, men grupper på rundt 4 er det mest normale. Beverungene fødes i månedsskifte mai/juni og blir normalt i familiegruppen frem til de er 2 år. Da utvandrer de til nye områder. Holdepunktet i familiegruppen er hunnen og skytes hun vil ofte familien splittes og de forlater området.

Beveren – skadedyret
Beveren blir i mange områder sett på som et skadedyr. Bygging av demninger oversvømmer landet rundt og gjør skader på skogen. Samtidig er mange bønder plaget med at beveren undergraver jordene. Traktor og redskap setter seg da fast når jordhulene kollapser. Tillatelse til å felle skadedyr gis derfor regelmessig i noen kommuner.

Nesten utryddet
På 1800 tallet ble det drevet stor fangst og beverjakt, og rundt 1900 var den nesten utryddet fra Skandinavia. Beveren fantes kun i et mindre antall i Sørvest-Norge (60-120 individer). Beveren ble jaktet for sin fine pels og luktstoffer fra kjertlene ble også benyttet i parfymeindustrien for å få parfyme hvor lukten varer lengre. Siden den gang har bever blitt satt ut flere steder i Norge .

Beverdammer og hytter

Beveren er vår største gnager. Den bygger dammer og hytter, sikrer seg et vinterlager av mat og kan dykke under vann i opp til 15 minutter. En arbeidshest som setter preg på sine omgivelser og som jobber med å forbedre sine levevilkår.

Fakta om bever – revir hevdende
Beveren er svært territoriell og er aggressiv mot inntrengere. Et godt leveområde er nøkkelen til overlevelse for beveren og den markerer flittig sitt revir med kjertlene rundt anus.

Bygging av dammer
Beveren velger helst et leveområde der det ikke er nødvendig å bygge store dammer, men beveren er avhengig av stabil vannstand for å overleve. Er det ikke gode vannforhold vil beveren bygge dammer for å sikre god tilgang på mat og stabil beskyttelse for rovdyr. Om sommeren samler beveren sammen kvister og trær som den lagrer under og i nærheten av vann. På den måten har beveren tilgang til mat under isen om vinteren.

Hytta
Beveren er avhengig av en god bolig og den karakteristiske hytta er velkjent. Om forholdene ligger til rette for det velger beveren ofte å grave ut en jordhytte. Det er viktig for beveren at inngangen til hytta ligger under vann.

Snitt av en beverhytte. Beverhyttene har to innganger. Der beveren kan bli forstyrret bygger den inngangene under vann. Foto: Store Norske Leksikon