Project Description

Seterdrift og utstyr

Seterbruket har lange tradisjoner i Nord-Østerdal. Den store ekspansjonen i antall setrer kom med gruvedrifta, og fra 1740 ble det etablert en rekke nye setrer i alle dalfører.

Gruvedrifta rundt Røros ga grunnlag for flere arbeidsplasser og større befolkning. Dermed måtte utmarksressursene tas i bruk. Seterbruket ble helt nødvendig.

GAMMEL MELKEBØTTE
Bøtta er satt sammen av trestaver, og to band holder stavene på plass. Denne teknikken kalles lagging.

 

STERK TRADISJON
Setertradisjonen holdt seg i over 200 år. Helt fram til 1920- og 30-åra da avviklingen startet. I landssammenheng står seterbruket i Nors-Østerdal sterkt, spesielt i Tolga og Os.

   POST 28 PÅ KARTET

MJØLKESTELLET

Ei seterkulle eller budeie med stor besetning hadde mye å gjøre hver eneste dag. Mjølkestellet tok lang tid og var helt avgjørende for utkommet.

Røye
Etter at budeia hadde mjølket for hand, ble mjølka silt i runde trebunker (trekopper). Etter to til tre dager ble rømmen tatt av med trekniv og satt til syrning i en stor «rømmedall». Etter at mjølka var ferdigsyrnet, ble den tømt over i kinnbøtta. Det ferdigkinna smøret ble lagt opp i et smørtrau der det ble eltet godt for å få ut de siste restene av kinnmjølk. Til slutt ble smøret saltet og fraktet til bygda for salg.

Mjølka som var igjen etter at fløten var fjernet, ble tømt i bukjelen for ysting. De vanligste ostene var mysost, kvitost og gubb. Ostene ble satt på rekke og rad i masstua eller i kjellbua. Når budeia kom heim om høsten, var det om å gjøre å ha så mange mysoster og kvitoster som mulig.

Mange hus

Ei fullt utbygd seter hadde mange hus; kufjøs, sauefjøs, stall, høyløer, kokhus, masstu, utkjeller, grisehus og utedo. Byggmaterialene var tømmer som enten ble tatt på setra eller fraktet fra bygda. De brukte ofte også opp igjen gamle tømmerhus. Et tømmerhus ble tatt ned et sted og satt opp igjen et annet, med forandringer og tilpasninger til dets nye funksjon.

Mat og redskap

Det var stas å gå på seterbesøk. Den vanligste kosten som ble satt på bordet var skjørost med tjukk rømme, mølske,,smør, ost, vafler og gjerne spekekjøtt, flatbrød, og jønnbrød. Bukjelen var budeias store stolthet, og den skulle være blankpusset og fin til enhver tid. Det samme gjaldt all annen redskap som ble brukt på setra. Separatoren ble tatt i bruk først på 1900-tallet. Da kom også de første blikkspannene.