Project Description

Skyteøving

I gamle løevegger kan vi se uthogde hakk. Det er spor etter blykuler som ble hogd ut igjen av tømmeret etter øvelsesskyting. Kulene i munnladningsgeværene var laget av bly. De var så verdifulle at kulene måtte brukes om igjen. Derfor ble de hogd ut igjen.

PÅ JAKT MED MUNNLADNINGSGEVÆR
Det var ikke enkelt å jakte med munnladningsgevær. Kula måtte føres forfra og inn i geværet. Narjordsingene Peder Jonsen Ryen og Embret Mikkelsen Nylend var i 1870-åra på jakt med hvert sitt munnladningsgevær. Da de kom fram på ei løeslette nedenfor Sjurskletten, hørte de en bjørn kom brølende nedover lia mot løa. De hoppet opp på løetaket, men kom på at det var umulig å skyte bjørnen derfra, fordi kula ville renne ut av geværmunningen. Dermed sprang de hematt de forteste de kunne!

   POST 29 PÅ KARTET

VÅPENHISTORIE

Pil og bue var jaktvåpen fra eldre steinalder og ut på 1500-tallet. Til grindhvalfangst ble pil og bue brukt til først på 1800-tallet.

Armbrøst er brukt i Kina allerede 200 år f.Kr. I Norge er armbrøst brukt som krigsvåpen til midten av 1500-tallet. Den ble brukt til hvalfangst på Strillelandet så sent som i 1890. Armbrøsten var et skytevåpen med tre-eller stålbue som ble spent mekanisk. Prosjektilet var pil, bolt eller kule.

GEVÆRETS HISTORIE

Når Navn Opplysninger
1380 Hakebørsa Det første geværet vi hadde
1400 Luntelåsbørsa Første geværet som kunne beveges med begge hender og som en kunne sikte med. Ble brukt til først på 1700.
1500 Hjullåsbørse Også kalt «muskett». Brukt av bl.a. Gustav Adolf.
1500 Snapplåsbørse Snapplåsen ble etter hvert forbedret til flintelåsen.
1650 Flintelåsbørse Ble brukt til 1800, til og med under Napoleonskrigene.
1800 Bakladegevær Kunne lades bakfra på få sekunder. Brukt bl.a. av Prøysserne.
1835 Perkusjonsgevær Med slaglås. Ble tatt i bruk etter at fenghetta ble oppfunnet.
    Alle gevær hittil har vært munnladningsgevær, dvs. at de har ført kula inn i børsa gjennom munningen; altså forfra.
1842 Kammerladnings-gevær Det første geværet med selvtettende metallhylsepatroner.
1867 Remington Kom til Norge, Sverige og Danmark. Dette var et blokkmekanismegevær.
1871 Mausergevær Sylindermekanisme
1884 Jarmanngeværet Rørmagasin
1894 Krag-Jørgensen Kassemagasin. Brukt som armégevær i Norge inntil 1940.
1940 DiS merker Halvautomatiske og automatiske våpen ble tatt i bruk
1945 Mausergeværet Forbedret. Nå som selvladergevær
1969 AG3 Automatgevær. Brukes i det norske forsvaret.

Figur 1: Miniutgave av munnladeren.

Figur 2:  Krag-Jørgensen rifle (DM)