LANGTJØNNA

Post 6

Post 6: Langtjønna 2018-11-06T19:37:46+00:00

Project Description

Langtjønna

Egga mellom Langtjønna og Nøra elv består av løse morenemasser som hindrer at Langtjønna har noe vanlig åpent utløp. Dette tyder på at Langtjønna er ei dødisgrop. Sjøl om den ikke har noe vanlig åpent utløp, er vatnet friskt og i fin tilstand slik at fisk trives godt her.

Fiskevatn
I Langtjønna fins det både ørret og røye, eller øre og røe som de benevnes i dialekten her. Etter hvert er det nok blitt mer røye her enn ørret, men er du heldig, kan du få en pen ørret på kroken. Av de to er det nok røya som har de beste gyteforholda her i tjønna. Sandbankene og grasbotnen favoriserer røya.

Isfiske
Langtjønna er blitt et svært populært isfiskevatn de senere åra. De mest iherdige isfiskerne har fått over 100 fisker på én dag!

   POST 6 PÅ KARTET

PÅ DENNE POSTEN ER DET LEKEPLASS

VESTFISKER

Både røya og ørreten er såkalte ”vestfisker”. Etter siste istid innvandret disse fiskesortene fra vest. Til denne gruppa hører alle laksefiskene. Foruten røye og ørret hører også harren til denne gruppa.

Røye
Røya blir vanligvis ikke så stor som ørreten. I vatn med mye røye får vi helst fisk på 100-300 gram. Røya lever av plankton, og gyter på stein- og grasbotn. Der gyteforholda er gode, formerer røya seg ofte så raskt at vatnet blir ”overbefolka”, med småfallen fisk som resultat. Røya fins nesten bare i sjøer og tjønner.

Ørret
I Os er det tatt ørret på flere kilo. Vanligvis får vi den på 200 til 500 gram. Den er en typisk botndyrspiser; den beiter på smådyr som lever på eller nær botn av elver og innsjøer. Storørreten lever ofte bare av fisk. Ørreten gyter i rennende vann i september – oktober. Der det fins andre fiskearter, fortrenges ørreten til rasktstrømmende elver og bekker.

Rekreasjonssted

Langtjønna er et  trivelig og spennende fiskevann. Dette sammen med et yrende badeliv og et flott turområde, gjør at Langtjønna er blitt et viktig rekreasjonssted – både for fastboende og turister.

HALLSTEINSVINGEN

Denne svingen er  oppkalt etter ”Post-Hallstein”. Han kjørte posten frå Os og østover dalene. Hallstein var kjent for å kjøre fort med sin motorsykkel med sidevogn. En gang – ca 1920 – gikk det galt i denne svingen, og Hallstein kjørte ut. Etter dette har svingen fått navnet Hallsteinssvingen.